Det Norske Akademis Ordbok

aiss

aiss 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; aissen, aisser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aissen
ubestemt form flertall
aisser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`is]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Ais; avledet av a og suffikset -iss (fra tysk -is), som betegner halvtoneforhøyelse
BETYDNING OG BRUK
musikk
 tonen a hevet et halvt trinn
; notetegn for denne tonen
SITAT
  • enhver tone er mangetydig, fiss er også gess, diss er ess, b er aiss og så videre
     (Børre Qvamme Musikk 35–36 1944)