aise
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:s]
ETYMOLOGI
fra fransk aise 'velvære, tilfredshet'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
være i sin aise
nå sjelden, etter fransk à son
aise
føle seg avslappet, bekvem
-
hun var ikke ganske i sin aise