aimabel
adjektiv
UTTALE[ema:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
fra fransk aimable, av latin amabilis 'elskverdig, inntagende', avledet av amare 'elske'; samme ord som amabile
BETYDNING OG BRUK
litterært, særlig ironisk
elskverdig
; forekommende
; nedlatende
SITATER
-
hun er aimabel naar hun vil
-
«Hvor smuk Deres Sofie er iaften,» sagde fruen, for at være aimabel
-
han har allerede indleveret stykket til [teatersjef] Schrøder, der var overmaade aimable og skulde lese det straks(Knut Hamsuns brev I 480)
-
[Jens] Bjørneboe [var] omgjengelig og imøtekommende, nesten tannløst aimabel