ægide
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ægiden, ægider
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ægiden
ubestemt form flertall
ægider
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
via latin aegis (genitiv aegidis), fra gresk aigis, grunnbetydning 'geiteskinn'; betegnelsen viser i klassisk romersk og gresk mytologi til gudinnen
Minervas eller Atenes drakt eller rustning, som i de eldste fremstillingene
vises som en kappe med slanger som frynser og et skrekkinnjagende
hode av en gorgon foran, men som senere
oppfattes som et skjold, iblant også båret av Apollon eller Zeus
BETYDNING OG BRUK
1
i gresk mytologi
Athenes, Zeus’ eller Apollons skjold
SITAT
-
den hellige ægide, der hviler paa gudindens arm
2
overført, litterært
beskyttelse
; ledelse
EKSEMPEL
-
være under noes, noens ægide
SITATER
-
saa blev det da afgjort, at Susanne under Petrines ægide skulde faa besøge theatret førstkommende onsdag
-
under den gamle ortodoksis ægide
-
det kan vanskelig påstås at den kollektive sikkerhet har gjort fremskritt under FN’s ægide(Verdens Gang 1951/22/3/4)