Det Norske Akademis Ordbok

ægide

ægide 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ægiden, ægider
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ægiden
ubestemt form flertall
ægider
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[egi:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin aegis (genitiv aegidis), fra gresk aigis, grunnbetydning 'geiteskinn'; betegnelsen viser i klassisk romersk og gresk mytologi til gudinnen Minervas eller Atenes drakt eller rustning, som i de eldste fremstillingene vises som en kappe med slanger som frynser og et skrekkinnjagende hode av en gorgon foran, men som senere oppfattes som et skjold, iblant også båret av Apollon eller Zeus
BETYDNING OG BRUK
i gresk mytologi
 Athenes, Zeus’ eller Apollons skjold
SITAT
overført, litterært
 beskyttelse
; ledelse
EKSEMPEL
  • være under noes, noens ægide
SITATER
  • saa blev det da afgjort, at Susanne under Petrines ægide skulde faa besøge theatret førstkommende onsdag
     (John Paulsen Af Bylivet 66 1890)
  • under den gamle ortodoksis ægide
     (Ludvig Dahl Død! Hvor er din brodd? 58 1933)
  • det kan vanskelig påstås at den kollektive sikkerhet har gjort fremskritt under FN’s ægide
     (Verdens Gang 1951/22/3/4)