agogo substantiv BØYNINGen; agogoen, agogoer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall agogoen ubestemt form flertall agogoer UTTALE[ago:´go] ETYMOLOGI fra joruba, grunnbetydning 'bjelle' BETYDNING OG BRUK musikk opprinnelig vestafrikansk rytmeinstrument, formet som to sammenkoblede bjeller (til å slås på) | jf. kubjelle
