agogikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; agogikken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
agogikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[agogi´k:]
ETYMOLOGI
nydannet avledning av gresk agogein 'drive, føre';
betegnelsen dannet i 1884 av den tyske musikkforskeren Hugo Riemann
(1849–1919); jf. suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
musikk, i fremførelse
små, spontane avvikelser fra det rytmiske grunnskjema
; lære, teori om dette