Det Norske Akademis Ordbok

agnostiker

agnostiker 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; agnostikeren, agnostikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
agnostikeren
ubestemt form flertall
agnostikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[agnå´stikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk agnostic, nydannelse foreslått 1869 av den britiske naturforskeren Thomas Henry Huxley (1825–95); avledet av gresk agnostos 'uvitende om, ukjent'; av a- og en avledning av gnosis 'viten, erkjennelse', jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
især filosofi, religion
 tilhenger av, representant for agnostisismen
SITATER
  • en agnostiker, nærmest ateist, som tenkte at Gud nok hadde eksistens, men bare i vår innbilning
     (Alf Christensen Paul Valéry 113 1952)
  • en agnostiker er den som søker under tvil og som vet at vi vet lite eller ingenting
     (Aksel Sandemose Murene rundt Jeriko 74 1960)
  • Max var naturligvis ateist eller likeglad agnostiker
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 63 1985)
  • Thomas Huxley … kom til å skape begrepet agnostiker om den som velger å la spørsmålet om Gud finnes stå åpent
     (Richard Herrmann Victoria 310 1987)