agent provocateur
substantiv
UTTALE[aʃa´ŋ: pråvåkatø:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk agent provocateur 'provokatøragent'
BETYDNING OG BRUK
1
person som (på vegne av politiet) fremkaller eller deltar
i en kriminell handling for å skaffe bevis mot den eller dem som begår
handlingen
| jf. provokatør
SITATER
-
personifisert, om statman vilde i Spanien finde den samme allierede og agent provocateur overfor Frankrig, som man i 1866 paa en saa genial og patriotisk maade forstod at finde i Italien overfor Østerrig(Aftenposten 22.10.1874/1)
-
det foreligger … et hundre anmeldelser mot en åpenbart korrupt dommer …; «bortkomne protokoller» og andre «tapte» dokumenter hos politiet og påtalemyndighetene; agents provocateurs engasjert av politiet osv. osv.(VG 01.08.1953/2)
-
Russland blir beskyldt for svart propaganda og bruk av «agents provocateurs» i Ukraina(Dagens Næringsliv 25.04.2014/35)
2
person som bevisst provoserer frem (kraftige) reaksjoner
SITATER
-
han [var] en av banebryterne i nyjournalistikken …, pennen dryppet av politisk ukorrekt mannlig macho-testosteron og faktainnsamlingen var «agent provocateur» i teknikken. Ikke en betrakter, men en handler(Aftenposten 31.01.1999/20)
-
prestisjen [som klesdesigneren] hadde opparbeidet seg i rollen som motens aller største agent provocateur, var en saga blott og han måtte krypende beklage, ta sin hatt og gå(Dagsavisen 16.03.2013/42)