afte substantiv BØYNINGen; aften, after genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall aften ubestemt form flertall after FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[a`ftə] ETYMOLOGI fra gresk aphtha 'munnutslett' BETYDNING OG BRUK medisin lite sår i munnhulens slimhinne, omgitt av en tydelig rødhet (halo)