afte
substantiv
BØYNINGen; aften, after 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aften
ubestemt form flertall
after
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`ftə]
ETYMOLOGI
fra gresk aphtha 'munnutslett'
BETYDNING OG BRUK
medisin
lite sår i munnhulens slimhinne, omgitt av en tydelig
rødhet (halo)