Det Norske Akademis Ordbok

afte

afte 
substantiv
BØYNINGen; aften, after
UTTALE[a`ftə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk aphtha 'munnutslett'
BETYDNING OG BRUK
medisin
 lite sår i munnhulens slimhinne, omgitt av en tydelig rødhet (halo)