afle
verb
BØYNINGaflet, aflet, afling 
preteritum
aflet
perfektum partisipp
aflet
verbalsubstantiv
afling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`flə]
ETYMOLOGI
jf. dialektalt afle 'flytte tilbake, komme på andre tanker, gjøre om
igjen, holde igjen, gå tilbake, bli forsinket' og
resiprok form afles 'drive ap
med (hverandre), spøke med (hverandre)'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
drive ap (med)
; spøke (med)
SITAT
-
de skjønte at hun var ikke å afle med