affirmere
verb
BØYNINGaffirmerte, affirmert, affirmering 
preteritum
affirmerte
perfektum partisipp
affirmert
verbalsubstantiv
affirmering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[afirme:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin affirmare 'bekrefte'
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi, sjelden
bekrefte, stadfeste (sannheten av noe)
2
psykologi
gjenta et positivt utsagn (om seg selv) for å få et bedre
selvbilde
| jf. affirmasjon
UTTRYKK
affirmere bort
få (noe) til å forsvinne ved affirmering
-
affirmere bort en forkjølelse