Det Norske Akademis Ordbok

affinere

affinere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLaffinerte, affinert, affinering
preteritum
affinerte
perfektum partisipp
affinert
verbalsubstantiv
affinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[afine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk affiner, av a-; se ad; og en avledning av fin 'fin' eller fin 'ende, grense'; jf. raffinere; se også affinering
BETYDNING OG BRUK
1 
kjemi
 rense, fjerne sølv fra gull ved behandling med syre
; forfine
 | jf. raffinere
SITAT
  • overført
     
    bruke forelskelsen til at utvikle sig med, affinere sig med, affinere sin øvrige verdensans
     (Olaf Bull Ekko og regnbue 66)
2 
sluttbehandle ost (særlig roquefort i fjellhulene i byen Roquefort)