affidavit
substantiv
BØYNINGet; affidavitet, affidaviter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
affidavitet
ubestemt form flertall
affidaviter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æfidei´vit]
ETYMOLOGI
via engelsk affidavit, fra senlatin affidavit, tredje
person entall presens indikativ av affidare 'love noen troskap, bekrefte ved ed'
BETYDNING OG BRUK
om britiske og amerikanske forhold
erklæring bekreftet ved ed