afar
substantiv
BØYNINGen; afaren, afarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
afaren
ubestemt form flertall
afarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[afa:´r]
ETYMOLOGI
fra afar, et kusjittisk språk som brukes av folkegrupper i Etiopia, Eritrea og Djibouti
BETYDNING OG BRUK
medlem av folkegruppe på Afrikas Horn (i Etiopia, Eritrea
og Djibouti)
| jf. afar