afar substantiv BØYNINGen; afaren, afarer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall afaren ubestemt form flertall afarer UTTALE[afa:´r] ETYMOLOGI fra afar, et kusjittisk språk som brukes av folkegrupper i Etiopia, Eritrea og Djibouti BETYDNING OG BRUK medlem av folkegruppe på Afrikas Horn (i Etiopia, Eritrea og Djibouti) | jf. afar
