adsplittelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; adsplittelsen, adsplittelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
adsplittelsen
ubestemt form flertall
adsplittelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´dsplit(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
det å adsplitte(s)
; det å drive fra hverandre i forskjellige retninger
SITAT
-
den greske førsteminister, Gunaris, har netop erklæret at maalet [med marsjen mot Ankara] er «en fuldstændig adsplittelse og opløsning af de fiendtlige stridskræfter»(Aftenposten 10.08.1921/1)