Det Norske Akademis Ordbok

adrett

adrett 
adjektiv
BØYNINGadrett
UTTALE[adre´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk adrett, fra fransk adroit 'dyktig', av à droite 'til høyre'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 behendig, flink
; rask
EKSEMPEL
  • være adrett i sine bevegelser
SITATER
  • morderen har listet sig ind paa postkarlen, der var en stor, rask og adret person
     (Morgenbladet 27.08.1825/1)
  • den adrette parlamentariker
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 52)
  • [Leonardo var] en sportsmann, en hestetemmer, hurtig og adrett i alt sitt vesen
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 9 1949)
  • [sveiseren] var vel så adrett og lydløs som noen av [tjeneste]pikene
     (B.A. Bjørnson-Langen Aulestad tur-retur 63 1981)