adorasjon
substantiv
UTTALE[adoraʃo:´n]
ETYMOLOGI
via fransk adoration, av latin adoratio (genitiv adorationis), verbalsubstantiv til adorare 'tilbe, ære som en gud', sammensatt
av ad og orare 'be'
BETYDNING OG BRUK
1
teologi
tilbedelse (av en høy guddom, i den kristne kirke av Gud,
Kristus eller Den hellige ånd)
SITAT
-
hvor letbevægelig en loyal adoration!(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 327)
1.1
om katolske forhold
tilbedelse av Kristus i det innviede nattverdsbrødet