admittere
verb
BØYNINGadmitterte, admittert, admittering 
preteritum
admitterte
perfektum partisipp
admittert
verbalsubstantiv
admittering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[admite:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin admittere 'slippe til, la komme til eller inn', sammensatt av ad og mittere 'la gå, slippe; sende'
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden; særlig i passiv
gi adgang
; oppta
SITATER
-
jeg gjældte for en god violinspiller og admitteredes til adskillige musicalske cirkler i Skien og Porsgrund(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 61)
-
for at admitteres til [Fredriksstens festnings] indre … behøvedes adgangstegn fra commandanten(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 109)
-
om jøder admitteres til landet, derved rokkes ikke konstitutionen i sin grundvold(Den Constitutionelle 21.11.1842/3)
-
at man kun efter en modenhedsprøve admitteres til universitetet(Den Norske Rigstidende 05.10.1849/2)
-
han ble admittert som participant i monsieur Jürgens’ rehabiliterte geverkskap