admirasjon
substantiv
BØYNINGen; admirasjonen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
admirasjonen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[admiraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin admiratio (genitiv admirationis), verbalsubstantiv til admirari; se admirere;
jf. engelsk admiration, fransk admiration
BETYDNING OG BRUK
sjelden
beundring
SITAT
-
Narkissos druknet i sitt eget speilbilde da han i sin endeløse admirasjon av egen fortreffelighet glemte alt rundt seg(Rana Blad 26.04.2019/11)