admirabel - Det Norske Akademis ordbok

admirabel

adjektiv

BØYNINGadmirabelt, admirable

nøytrum

admirabelt

flertall

admirable

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[admira:´b(ə)l]

ETYMOLOGI

fra fransk admirable, av latin admirabilis, avledet av admirare; se admirere; jf. suffikset -abel

BETYDNING OG BRUK

beundringsverdig

SITATER

Duprezs admirable toner

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 42)
en admirabel stemme til en gutt på ikke mer enn 15 år imponerer publikum mektig

(dusken.no (Under dusken) 19.01.2013)