Det Norske Akademis Ordbok

adjutant

adjutant 
substantiv
BØYNINGen; adjutanten, adjutanter
UTTALE[adjuta´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk adjudant, fra latin adjutans (genitiv adjutantis), presens partisipp av adjutare 'hjelpe', avledet av adjuvere 'hjelpe (til)', sammensatt av ad og juvere 'hjelpe'; jf. dansk form adjudant
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 offiser som tjenestegjør som medhjelper for høyere offiser eller for fyrstelig person
SITATER
  • dialektalt, foreldet
     
    det var en af vore egne agedanter
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,4 113)
  • kongen havde havt en flad hue med et bredt guldbaand; den, som havde havt fjærbusk, var bare en adjudant
     (Arne Garborg Hos Mama 152 1890)
  • kronprinsen, som ble fulgt av sin adjutant, ble møtt av et rungende hurrarop fra mellom 5000 og 6000 mennesker, som var møtt fram i lufthavna
     (Nordlys 13.09.2014/5)
  • overført
     
    man [kan se] Norge som tysk lydland og Quisling som Hitlers adjutant
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 22 1976)
     | fra artikkelen «Raseskvalp og maktutsvevelse» (1933)
  • [to] kalesjevogner hadde gitt plass til en overadjutant og en adjutant, samt Marie Fougner, hoffrøken
     (Tore Rem Olav V. Den fremmede 21 2020)
2 
politiadjutant
SITAT
  • han har oppgitt et navn som vi tror er falskt, sier jourhavende adjutant [NN] ved Oslo politikammer
     (VG 16.05.1995/12)
3 
overført, mest spøkefullt
 medhjelper
SITATER