adiaforon
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; adiaforonet, adiafora 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
adiaforonet
ubestemt form flertall
adiafora
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[adia:´forån]
ETYMOLOGI
fra gresk adiaphoron (flertall adiaphora) 'ting som
hverken er god eller ond'; sammensatt av a- og en avledning (i nøytrum) av diaphoros 'forskjellig'
BETYDNING OG BRUK
filosofi, religion, teologi, ofte i flertall
handling eller ting som fra et filosofisk eller religiøst
synspunkt hverken er god eller dårlig, men som er tillatt (i dagligtale
brukt om f.eks. dans, kortspill, teater)
| jf. middelting, mellomting
SITATER
-
i kirkens tidligere historie er [dansen] blitt karakterisert som et adiaforon(Dagen 1971/73/2/2)
-
debatten om de såkalte mellomting (adiafora) er stilnet betraktelig av de senere år(Dagen 1971/73/2/2)
-
fra barnsben var hun opplært til å betrakte det de kalte adiafora som synd
-
den stoiske læren om adiafora, dvs. handlinger som er hverken forkastelige eller fortjenstfulle