Det Norske Akademis Ordbok

adiaforon

adiaforon 
substantiv
BØYNINGet; adiaforonet, adiafora
UTTALE[adia:´forån]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk adiaphoron (flertall adiaphora) 'ting som hverken er god eller ond'; sammensatt av a- og en avledning (i nøytrum) av diaphoros 'forskjellig'
BETYDNING OG BRUK
filosofi, religion, teologi, ofte i flertall
 handling eller ting som fra et filosofisk eller religiøst synspunkt hverken er god eller dårlig, men som er tillatt (i dagligtale brukt om f.eks. dans, kortspill, teater)
 | jf. middelting, mellomting
SITATER
  • i kirkens tidligere historie er [dansen] blitt karakterisert som et adiaforon
     (Dagen 1971/73/2/2)
  • debatten om de såkalte mellomting (adiafora) er stilnet betraktelig av de senere år
     (Dagen 1971/73/2/2)
  • fra barnsben var hun opplært til å betrakte det de kalte adiafora som synd
     (Ebba Haslund Hver i sin verden 118 1976)
  • den stoiske læren om adiafora, dvs. handlinger som er hverken forkastelige eller fortjenstfulle
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 103)