Det Norske Akademis Ordbok

adept

adept 
substantiv
BØYNINGen; adepten, adepter
UTTALE[ade´pt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin adeptus (secretum secretorum) 'som har nådd (hemmelighetenes hemmelighet eller mesterskapet)', adeptus perfektum partisipp av adipisci 'nå, oppnå'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 person som går for eller hevder å være innviet i de hemmelige kunster og vitenskaper
; alkymist
; gullmaker
SITATER
  • Alma Mater saa skjævt til den unge adept
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 12)
     | akademikerne mistrodde mannen som hevdet å kunne fremstille gull
  • August Strindberg, alle videnskabers adept
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 208)
  • til nytte for sine adepter oppstilte [alkymisten] en rekke bud og forskrifter
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 81 1999)
2 
spøkefullt
 elev
SITATER
  • den første av Gutenbergs adepter
     (Wilhelm Munthe Boknåm 126 1943)
  • hans forhold til advokaten … var den ærbødige, lydige adepts hengivelse for sin guru
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 204 1957)