Det Norske Akademis Ordbok

adekvans

adekvans 
substantiv
BØYNINGen; adekvansen
UTTALE[adekva´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin adaequantia til adaequare 'gjøre lik, jevnstille med', sammensatt av ad og en avledning av aequus 'jevn, lik'
BETYDNING OG BRUK
det å være adekvat, dekkende, treffende
; treffsikkerhet (i uttrykksmåte, utsagn)
SITAT
  • oppnå en viss adekvans i uttrykket
     (Vinduet 1958/85 Johan Borgen)
jus, i erstatningsrett
 det at forholdet mellom handling og resultat (skade) er adekvat, påregnelig, slik at det foreligger erstatningsansvar
EKSEMPEL
  • kravet til adekvans er ikke oppfylt