adekvans
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; adekvansen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
adekvansen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[adekva´ns]
ETYMOLOGI
fra latin adaequantia til adaequare 'gjøre lik, jevnstille
med', sammensatt av ad og en avledning
av aequus 'jevn, lik'
BETYDNING OG BRUK
1
det å være adekvat, dekkende, treffende
; treffsikkerhet (i uttrykksmåte, utsagn)
SITAT
-
oppnå en viss adekvans i uttrykket(Vinduet 1958/85 Johan Borgen)
2
jus, i erstatningsrett
det at forholdet mellom handling og resultat (skade) er adekvat, påregnelig, slik at det foreligger erstatningsansvar
EKSEMPEL
-
kravet til adekvans er ikke oppfylt