adam
substantiv
UTTALE[a:`dam]
ETYMOLOGI
etter det hebraiske mannsnavnet Adam, navn på det første menneske i Bibelens
skapelsesberetning (1 Mos 1–5)
BETYDNING OG BRUK
mest i faste uttrykk
mann
| jf. eva
SITAT
-
foreløbig kjente han ingen trang til å vise seg nede på den paradisiske øya med dens blodtørstige Eva’er og ingen Adam, for ikke å nevne barna, syndens frukt
UTTRYKK
den gamle adam
menneskets syndige natur
; uheldig tilbøyelighet som ikke lar seg utrydde
| jf. adamsnatur
-
trygt jeg tænkte, den gamle adam var engang for alle på porten jaget
-
den gamle adam i hendes kjød
-
det er den gamle Adam’en, flirte Syver. – Han er itte god å styre i ongdommen!(Arbeidets Rett 17.01.2011)
i adams drakt
om mann
naken