adagio
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; adagioen, adagioer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
adagioen
ubestemt form flertall
adagioer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ada:´dʃo], [ada:´dʃio]
ETYMOLOGI
substantivering av adagio
BETYDNING OG BRUK
musikk
sats eller stykke som skal spilles adagio
; adagiosats
SITATER
-
den deilige klare allegro, den søde, dybe, til hjertet gaaende adagio [i Beethovens strykekvintett i C-dur]
-
[jeg ble] vækket af en melankolsk og smægtende adagio
-
han spiller Vivaldi på kassett mens han kjører, hvilken årstid liker han best, høstens adagio som nesten ikke overdøver motorduren