acquit
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aki:´]
ETYMOLOGI
fra fransk acquit, til acqitter 'kvittere'
BETYDNING OG BRUK
bevis for mottatt pengebeløp
; kvittering
UTTRYKK
pour acquit
under veksel
kvittert
; betalt
legge acquit
i biljard
legge ut sin kule for motspilleren