Det Norske Akademis Ordbok

accoucheur

accoucheur 
substantiv
BØYNINGen; accoucheuren, accoucheurer
UTTALE[akuʃø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk accoucheur, avledet av accoucher 'nedkomme; forløse'; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
medisin, foreldet
 fødselshjelper
SITAT
  • overført
     
    Gambetta skal … gaa svanger med en stor tale, men … han har hidtil forgjæves bestræbt sig for at finde en politisk accoucheur, som vil paatage sig at befri ham fra den
     (Aftenposten 22.08.1881/1)