Det Norske Akademis Ordbok

accouchement

accouchement 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; accouchementet, accouchementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
accouchementet
ubestemt form flertall
accouchementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[akusjema´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk accouchement, avledet av accoucher 'føde; forløse'; jf. suffikset -ment
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 fødselshjelp
SITAT
  • [et professorat] i kirurgi og accouchement
     (Aftenposten 16.10.1926/1)