accouchement - Det Norske Akademis ordbok

accouchement

substantiv

BØYNINGet; accouchementet, accouchementer

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

accouchementet

ubestemt form flertall

accouchementer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[akusjema´ŋ:]

ETYMOLOGI

fra fransk accouchement, avledet av accoucher 'føde; forløse'; jf. suffikset -ment

BETYDNING OG BRUK

foreldet

fødselshjelp

SITAT