accolade - Det Norske Akademis ordbok

accolade

substantiv

BØYNINGen; accoladen, accolader

UTTALE[akåla:`də]

ETYMOLOGI

via fransk accolade 'omfavnelse'; avledet av accoller; se accolere

BETYDNING OG BRUK

historie

omfavnelse ved ridderslag

SITAT

spøkefullt

Peter som ikke uten gru imøtesaa den accolade som han av erfaring visste ventet ham, speidet ængstelig om i [mottagelsessalongen]

(Alf B. Bryn Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind 37 1926)

musikk, typografi

krøllparentes, især klamme som forbinder linjesystemer i noteskrift

SITAT