abu markub
substantiv
BØYNINGen; abu markuben, abu markuber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abu markuben
ubestemt form flertall
abu markuber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´bu ma´rkub]
ETYMOLOGI
fra arabisk, grunnbetydning 'skoens far', dvs. 'som har sko' eller 'med sko'
BETYDNING OG BRUK
zoologi