Det Norske Akademis Ordbok

abstrahere

abstrahere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLabstraherte, abstrahert, abstrahering
preteritum
abstraherte
perfektum partisipp
abstrahert
verbalsubstantiv
abstrahering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apstrahe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin abstrahere, grunnbetydning 'trekke bort'; sammensatt av ab og trahere 'trekke'
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig filosofi
 skape en allmenn, overordnet forestilling om noe, idet man ser bort fra avvikende detaljer
SITATER
  • tanken abstraherer fra de enkelte foreteelsene og ser sammenhengen mellem dem i abstraksjonen
     (Norsk Filosofisk Tidsskrift 1971/11)
  • den rene, abstraherende ratio er fremmed for livet og fatter det ikke
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 37 1928)
     | jf. ratio
  • det hyppig anvendte begrepet ‘det moderne jeg’et’ lyder i mine ører som et abstrakt som får det abstraherte til å forsvinne
     (Karin Sveen Klassereise 17 2000)
  • blant menneskehjernens store evolusjonære fortrinn er at den kan forenkle, kategorisere og abstrahere en rotete virkelighet
     (forskning.no 13.07.2014)
2 
kunst
 gjengi på en måte som ikke søker å være naturtro
SITATER
  • tryggheten jeg har fått gjennom års arbeid med akvareller, gjør at jeg også våger å abstrahere naturen mer enn tidligere
     (itromso.no (iTromsø) 15.11.2012)
  • fordi [kunstverkene] både er figurative og abstraherte, skaper det en spenning mellom noe man forstår og ikke forstår
     (budstikka.no 08.03.2014)
  • [i portrettet er modellen] abstrahert til det ugjenkjennelige i mange kubiserte fragmenter
     (Dag Blakkisrud og Matthew Drutt (red.) Thorvald Hellesen 1888–1937 83 2022)