absolutt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; absoluttet, absolutter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
absoluttet
ubestemt form flertall
absolutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apsolu´t:]
ETYMOLOGI
substantivering av absolutt (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
især religion, filosofi
absolutt krav, betingelse, påstand
SITATER
-
gamle absolutter mister sin entydighet(Aftenposten 1964/182/15/1)
-
jeg blir nødt til å minne deg om de tre absolutter, som var betingelsen for at vi kunne sette oss fast her oppe
UTTRYKK
de fire absolutter
i Oxford-gruppens terminologi
de fire absolutte krav (absolutt ærlighet, renhet, uselviskhet,
kjærlighet)
2
forhold som gjelder absolutt
; forhold som ikke er til å komme forbi
SITATER
-
storkrigens umulighet var et absolutt(Samtiden 1960/74)
-
det er mange innvirkende faktorer, og få absolutter(Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)