absolue
substantiv
BØYNINGen; absoluen, absoluer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
absoluen
ubestemt form flertall
absoluer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apsåly:´]
ETYMOLOGI
fra fransk absolue (femininum av absolu), substantivering av adjektivet absolu 'ublandet', samme
ord som absolutt
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
konsentrat av duftessens brukt i parfymeindustrien
SITAT
-
ved hjelp av alkohol fjernes massen [av duftstoffkonsentrat], og man sitter igjen med den reneste og mest konsentrerte essens man kan få, den som på fransk kalles absolue