Det Norske Akademis Ordbok

absentere

absentere 
verb
BØYNINGabsenterte, absentert, absentering
UTTALE[apsente:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk absentieren, fransk absenter, fra latin absentare, avledet av absens; se absens
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
absentere seg
 mest spøkefullt
 fjerne seg
; trekke seg unna
; gå sin vei
SITATER
  • jeg skulde tænke på at absentere mig?
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 46 1873)
  • naar en dame er saaledes som du, saa absenterer jeg mig
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 255 1917)
  • da absenterer vi oss, frøken Pedersen. Vi har vel forstyrret dem altfor lenge
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 175 1997)