abrupt
adjektiv
MODERAT BOKMÅLabrupt, abrupte 
nøytrum
abrupt
flertall
abrupte
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abru´pt]
ETYMOLOGI
fra latin abruptus 'bratt, steil; barsk, ubøyelig; avbrutt, usammenhengende', perfektum partisipp av abrumpere 'bryte av'
BETYDNING OG BRUK
avbrutt, plutselig og uten overgang
; usammenhengende
EKSEMPEL
-
abrupte setninger
SITATER
-
han lignet en vadefugl, ikke bare i skikkelsen, men også gjennom den abrupte rykkende gangen
-
i et abrupt glimt husker du … at du en gang sto slik
-
ikke gråt, bare et siste, abrupt avklippet ynk
-
Riis’ abrupte og prekære tilbaketog(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 107 2013)