Det Norske Akademis Ordbok

abrupt

abrupt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLabrupt
nøytrum
abrupt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abru´pt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin abruptus 'bratt, steil; barsk, ubøyelig; avbrutt, usammenhengende', perfektum partisipp av abrumpere 'bryte av'
BETYDNING OG BRUK
avbrutt, plutselig og uten overgang
; usammenhengende
EKSEMPEL
  • abrupte setninger
SITATER
  • han lignet en vadefugl, ikke bare i skikkelsen, men også gjennom den abrupte rykkende gangen
     (Karsten Alnæs Felttoget 14 1976)
  • i et abrupt glimt husker du … at du en gang sto slik
     (Tor Ulven Avløsning 47 1993)
  • ikke gråt, bare et siste, abrupt avklippet ynk
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • Riis’ abrupte og prekære tilbaketog
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 107 2013)