abrogere
verb
MODERAT BOKMÅLabrogert, abrogert, abrogering 
preteritum
abrogert
perfektum partisipp
abrogert
verbalsubstantiv
abrogering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abroge:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin abrogare
BETYDNING OG BRUK
sjelden
avskaffe
; oppheve
SITATER
-
forsøg paa, ved en konspiration at afskaffe eller abrogere den legislative union(Morgenbladet 12.06.1844/1)| jf. legislativ
-
tiden er for lengst blitt moden for å abrogere denne infame tåpeligheten(Avisa Nordland 14.10.2015/24)