abradere
verb
MODERAT BOKMÅLabraderte, abradert, abradering 
preteritum
abraderte
perfektum partisipp
abradert
verbalsubstantiv
abradering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abrade:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin abradere 'skrape av'
BETYDNING OG BRUK
især geologi, odontologi
slite av
; slite ned
; skave av
; skrape av
EKSEMPEL
-
spissen kan abradere tannoverflaten
SITATER
-
på samme tid abraderte brenningen kraterøyens sydvegger(Naturen 1965/72)
-
piercingen fortsetter å abradere emalje og rotcement(tannlegetidende.no (Den Norske tannlegeforenings tidende) 13.12.2005)