abjeksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; abjeksjonen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abjeksjonen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abjekʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk abjection, av latin abjectio (genitiv abjectionis) 'det å kaste bort; forkastelse', i filosofisk betydning lånt fra den bulgarsk-franske psykoanalytikeren,
lingvisten og filosofen Julia Kristevas (født 1941) terminologi; jf.
også abjekt
BETYDNING OG BRUK
filosofi
det å støte fra seg noe som oppleves som fremmed, ekkelt
og dermed truende
SITAT
-
noen applauderte [deltagelsen i TV-programmet Skal vi danse], men det fantes også et hat, en abjeksjon, rettet mot [rullestolbruker og idrettsutøver] Birgit Skarstein(Jan Grue Hvis jeg faller 62 2021)