abitur
substantiv
BØYNINGen; abituren, abiturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abituren
ubestemt form flertall
abiturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abitu:´r]
ETYMOLOGI
fra tysk Abitur, fra nylatin (i tyske tekster) Abiturium, til latin abiturus 'person som vil komme til å gå bort', avledet (futurum partisipp) av abire 'gå bort'; av ab og ire 'gå'; jf. abiturient
BETYDNING OG BRUK