abessiv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; abessiven, abessiver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abessiven
ubestemt form flertall
abessiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´b:esiv]
ETYMOLOGI
fra nylatin (casus) abessivus; nydannelse, av latin abesse 'være borte, mangle', av ab, esse 'være', og adjektivsuffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
kasus som uttrykker fravær eller mangel (av det som står
i denne kasusen)