abakus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; abakusen, abakuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abakusen
ubestemt form flertall
abakuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´bakus]
ETYMOLOGI
via latin abacus, fra gresk abax 'brett, tavle'
BETYDNING OG BRUK
1
kunsthistorie
øverste, firkantede del av dorisk kapitel, søylehode
SITATER
-
den korinthiske [søyle], hvis abacus, bøiet og med afskaarne hjørner, bar en liden roset paa hver sides midte
-
hovedinngangens doriske søyler er hvitmalte, med kapitel og abakus i granitt(St. Hallvard 1973/85)
2
matematikk
; regnebrett brukt i antikken
SITATER
-
abakusene, de små kulerammene han hadde laget for å få skolemyndighetene i Oslo til ikke å innføre kalkulatorer i grunnskolen
-
en abakus, eller kuleramme, er en tidlig forløper til dagens kalkulator. Den første ble utviklet i Mesopotamia over 2000 år f. Kr.(Aftenposten 11.03.2011/8)