Det Norske Akademis Ordbok

 
verb
BØYNINGvør, vødde, vødd, vøing
presens
vør
preteritum
vødde
perfektum partisipp
vødd
verbalsubstantiv
vøing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vø:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med vade; jf. vøe
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om fisk
 springe i vannskorpen
SITATER
  • i næste nu boblet og kokte sjøen av «middelsei» som vødde i aate
     (Regine Normann Havørnens nabo 73 1921)
  • seien sluttet at vø
     (Regine Normann Havørnens nabo 74 1921)