tora
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; toraen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
toraen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[to:´ra]
ETYMOLOGI
fra hebraisk, grunnbetydning 'undervisning, lov, lære'
BETYDNING OG BRUK
religion, mest i bestemt form entall
(jødenes navn på) de fem mosebøker i Det gamle testamentet
SITATER
-
[jeg forstyrret] en flokk langskjeggede menn som satt på huk på gulvet og studerte Toraen
-
en rabbiner er ekspert på Toraen, Talmud, jødisk religiøs lov og religiøs praksis(Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)