pfennig
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pfennigen, pfenniger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pfennigen
ubestemt form flertall
pfenniger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pfe´n:ig], [fe´n:ig]
ETYMOLOGI
fra tysk Pfennig, beslektet med penge
BETYDNING OG BRUK
om tidligere forhold
tysk myntenhet som tilsvarer 1/100 mark
SITATER
-
fra tusen forklelommer hentet hun frem en Pfennig her og en Mark der
-
dovakta stoppa oss, pfenning, vi måtte betale igjen