Det Norske Akademis Ordbok

Kosten

49 treff

  • vitaminmangel

    substantiv mangel på vitaminer, især i kosten, vitaminmangelsykdom ...
  • biotin

    substantiv ett av de vannløselige B-vitaminene (B7), som trengs i små mengder og er viktig for kroppens omdannelse av mat til energi ...
  • bossbrett

    substantiv brett til (å feie opp) boss ...
  • astronautkost

    substantiv spesialkost hvor alle bestanddeler kan spaltes i tarmkanalen (og praktisk talt tas fullstendig opp i blodet), bl.a. brukt i behandling av visse tarmsykdommer ...
  • totalfett

    substantiv samlet innhold av fett i kosten eller i en matvare, dvs. både mettet, enumettet og flerumettet fett ...
  • mineral

    substantiv homogent, naturlig forekommende, fast, uorganisk stoff med (oftest) en definert krystallstruktur og en bestemt kjemisk sammensetning, jf. bergart, grunnstoff (utenom karbon, hydrogen...
  • vitaminfrelst

    adjektiv som plutselig har fått fanatisk tro på nytten av vitaminer i kosten ...
  • kost

    substantiv haug, dynge (f.eks. av ved) jf. vedkost ...
  • magesykdom

    substantiv sykdom i magen ...
  • spø

    substantiv tynn stang, kort, tynn fiskestang, (tynn) stokk til å pryle, straffe medslag, pryl med spø ...
  • suppepose

    substantiv pose med pulver, ekstrakt til å koke suppe av ...
  • kost

    substantiv bekostning ...
  • kost

    substantiv underhold med mat og drikke, matopplevelse(r) jf. sammensetninger som barselkost, fangekost, hverdagskost, julekost ...
  • bekoste

    verb betale (utgiftene ved noe) ...
  • boarding

    substantiv bevertning ...
  • overarbeid

    substantiv arbeid utover det man er pliktig til, det å arbeide så mye at man blir utslitt ...
  • øyensverte

    substantiv mørk øyensminke (særlig maskara) ...
  • fordøyelig

    adjektiv som kan fordøyes til forskjell fra ufordøyelig ...
  • purk

    substantiv politimann eller politikvinne, politi ...
  • tue

    substantiv vaskeklut jf. bartue, skuretue, kopptue ...
  • kost

    substantiv redskap (med børste på enden av et skaft) brukt til å feie eller stryke noe utover med, jf. feiekost, barberkost, malerkost, sminkekost, pensel, lime, stake (med e...
  • nidvise

    substantiv vise som fremsetter nid jf. nidvers, nidstev ...
  • dagsmarsj

    substantiv marsj som varer en dag, stykke vei som man tilbakelegger (eller kan tilbakelegge) på en dag ...
  • gåselever

    substantiv fet lever fra gjess ...
  • råkost

    substantiv kost eller rett bestående av rå grønnsaker og frukt, kost bestående av uprosessert mat som ikke er varmebehandlet over ca. 40 grader ...
  • årgangsvin

    substantiv vin som er laget av druer fra et bestemt år, vin av en spesielt god årgang (og som egner seg til lagring) ...
  • drastisk

    adjektiv kraftig ...
  • bestanddel

    substantiv del som inngår som fast ledd i et sammensatt (konkret) hele jf. tilbehør, tilsetning ...
  • franc

    substantiv myntenhet i Sveits, Liechtenstein og flere afrikanske stater (og tidligere i Frankrike, Luxembourg og Belgia) ...
  • ingrediens

    substantiv bestanddel i en blanding (f.eks. i legemiddel eller i mat), (ikke nærmere angitt) bestanddel ...
  • slanke

    verb gjøre slank, tynn, gjøre seg tynn(ere) ved å gjennomgå avmagringskur eller ved å bruke spesielle preparater gjøre mindre omfattendegjøre ...
  • vand

    adjektiv som er vanskelig å gjøre fornøyd, tilfredsstille, jf. kresen, som ikke faller lett motsatt uvand ...
  • inkludere

    verb ta med som del av noe, ta med i et fellesskap ha som en del av seg ...
  • matauk

    substantiv det å øke matforsyningen i en husholdning ...
  • fiber

    substantiv trådlignende dannelse i organisk vev, minste del som man tenker seg at et menneske er satt sammen av jf. muskelfiber, nervefiber, fin trevl i plantevev, kostfiber jf. plantefibe...
  • variasjon

    substantiv det å variere(s), varierende, skiftende form som noe fremtrer i del av komposisjon eller sats, som er en omformet versjon et musikalsk tema, en utgangsmelodi, soloinnslag i bal...
  • skral

    adjektiv skrøpelig, lite tjenlig eller tilfredsstillende, kraftløs som blåser fra en slik retning at fartøyet ikke kan seile (ligge opp) ønsket kurs ...
  • ensidig

    adjektiv som har eller (især) forekommer på bare én side, som forekommer på bare én side av kroppen, som har alle blomstene vendt til samme side til forskjell f...
  • fengsel

    substantiv det å bli holdt innesperret ved en straffeanstalt for en viss periode som straff for forbrytelse, lokale, bygning, institusjon hvor personer holdes innesperret etter å ha...
  • skjell

    substantiv evne til å skjelne, grunn(er) (for mening eller handling), oppfyllelse av forpliktelse ...
  • gnikke

    verb gni (hardt og fort) (gjentatte ganger), gjøre ren og blank ved å gni kraftig, massere med gniding, gni, gnisse så det kommer en knirkende, skjærende lyd, spil...
  • lagre

    verb anbringe (vare, gjenstand) på lager (til senere bruk eller salg), samle opp, oppbevare under bestemte forhold for å høyne kvaliteten gjennom modning anbringe elektr...
  • rulle

    substantiv rund trestokk til underlag for noe som skal slepes frem, transporteres langs bakken, sylinderformet redskap, gjenstand til å utføre roterende, trillende bevegelse med, i...
  • koste

    verb ha som pris, kreve som ytelse, offer, være forbundet med ubehag, selvovervinnelse e.l. spandere, anskaffe (for penger) jf. påkostet, hjelpe, besørge ved å bet...
  • form

    substantiv en tings ytre rombegrensning, en menneskekropps (særlig kvinnekropps) ytre linjer, måte som enkeltheter, særlig ytre linjer, er utarbeidet, ordnet, sammenstilt til e...
  • bord

    substantiv langt trestykke (tynnere enn planke) saget av en tømmerstokk på langs, ifølge Norsk standard i dimensjoner fra 12 x 98 mm til 32 x 225 mm, skipsside, jf. babord,...
  • skjære

    verb føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra, rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand), v...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 49 av 49 totalt