Det Norske Akademis Ordbok

D-dag

D-dag 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; D-dagen, D-dager
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
D-dagen
ubestemt form flertall
D-dager
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk D-Day, forkortet form av Day-Day; betegnelsen opprinnelig brukt som militært kodenavn for uspesifisert dag hvor en bestemt operasjon skal foregå, innledes; første ledd D
BETYDNING OG BRUK
1 
i bestemt form entall
 
D-dagen
 historie
 datoen 6. juni 1944, da de allierte styrkene under annen verdenskrig gikk i land i Normandie og innledet invasjonen av det tyskokkuperte Frankrike
SITATER
  • [fransklæreren min] var med på D-dagen i 1944. Han ble dekorert både i Frankrike og Norge for sin innsats under invasjonen i Normandie
     (Thorvald Steen Luftskipet 31 2000)
  • i det øyeblikk invasjonen på D-dagen er i gang, skal Patricks gruppe delta i kampene
     (Ivar Enoksen Tusen glemte menn 202 2005)
2 
overført
 skjebnesvanger dag (i et liv, et lands historie e.l.)
 | jf. oppgjørets time
SITATER
  • i morgen er det D-dag. I morgen skal det skje
     (Torfinn Haukås Søndag i Andorra 16 1977)
  • med det for øye at det snart ville komme en D-dag, der kreftene skulle prøves og debatten gå for fullt, antok vi at en del av dem [dvs. kvinnene] ville engasjere seg
     (Berit Ås Kvinner i alle land… 146 1981)
  • Carlsen så for seg sprengingen av Ammerudblokkene som en byfornyelsens D-dag
     (Øyvind Holen Groruddalen 108 2005)