Det Norske Akademis Ordbok

øygard

øygard 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd gard
BETYDNING OG BRUK
samling av øyer ut mot havet, som danner et vern mot tung, høy sjø
 | jf. skjærgård
SITATER
  • ute i øygar’n
     (Leif S. Rode – men det steg en grotid 68 1945)
  • det ødslige storhav [har] sin sang, storm og sjørokk mot øygarden ind
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 116 1929)
  • en gammel grå hytte på det ytterste skjær i øigaren
     (Tidens Tegn 1929/162/2/7)
  • [befolkningen] i øygaren, som i lang tid har måttet nøie sig med torv til brensel
     (Morgenbladet 1935/163/2/4)
  • kyster med spredt øygard med soldrypp i blåner av sjø
     (Johan Borgen Lillelord 290 1955)
  • dialekten røpet at hun kom fra øygarden utenfor Bergen et sted
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)