Det Norske Akademis Ordbok

øygard

øygard 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd gard
BETYDNING OG BRUK
samling av øyer ut mot havet, som danner et vern mot tung, høy sjø
 | jf. skjærgård
SITATER
  • ute i øygar’n
     (Leif S. Rode – men det steg en grotid 68 1945)
  • det ødslige storhav [har] sin sang, storm og sjørokk mot øygarden ind
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 116 1929)
  • en gammel grå hytte på det ytterste skjær i øigaren
     (Tidens Tegn 1929/162/2/7)
  • [befolkningen] i øygaren, som i lang tid har måttet nøie sig med torv til brensel
     (Morgenbladet 1935/163/2/4)
  • kyster med spredt øygard med soldrypp i blåner av sjø
     (Johan Borgen Lillelord 290 1955)
  • dialekten røpet at hun kom fra øygarden utenfor Bergen et sted
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)