Det Norske Akademis Ordbok

øyentjener

øyentjener 
substantiv
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk ōgendener, tysk Augendiener; fra latin oculista; jf. øyen-
BETYDNING OG BRUK
person (særlig barn, underordnet) som (med tanke på egen fordel) gjør sin plikt når noen ser det, men som ellers er upålitelig
EKSEMPEL
  • familiens øyentjener
SITATER
  • du er viet til en anden gjerning end den at være Tronds øientjener
     (Sigrid Undset Kransen 70 1920)
  • tiest [hadde hun været] en øientjener i sine bønner og utro i sit hjerte
     (Sigrid Undset Korset 518 1922)
  • [arbeiderne] satte ikke farten op om Helmer kom ind, det gjør en øientjener
     (Sigurd Sivertsen Helmer Rise 127 1928)
  • nogen øientjener var han ikke
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 24 1938)
  • om han er aldri så mye en fusker og øyentjener i sitt arbeid, – når han vasker bilen stiller han de største krav
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 15 1986)
  • disse lydige, underdanige øyentjenerne [kan] stå fram som storveis eksempler på at systemet er ubrukelig
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)